Fra A-Å!

Får si som Valen.... Hej, hej!

 

Vi har prøvd ut litt nye oppskrifter om dagen, annledning bursdag og barnedåp.

Så i går bakte Mathea og jeg eplekaker, mens mannen var ute på langtur med Kaizer-banan.

Denne gang i følge med moren til en i klassen til Mathea som også har hest.

Nye ridestier ble oppdaget.

Ganske utrolig at man ikke har opplevd alt av rideveier, etter å ha bod her i to år!

...Sier litt om de utrolige skogsområdene og naturen vi har rundt oss.

Elsker det!

 

Men, enda godt vi gjorde helgevasken i dag!

Herre, som Mathea og jeg søler når vi baker! Ja, ja ;-)

Alle bevis fra dette er borte i dag.

Og eplekaken... Kjempe god!

Mamma`s eplekake er utolig god, men ønsket prøve en som ikke er smørdeig denne gangen.

Ikke godt for gikt-fingrene og skulle presse ut deigen i alle formene.

Så benyttet en oppskrift som er litt fast i deigen, men nok til at man kan skrape den oppi formen.

Lettvindt var den også.

Deler den gjerne ;-)

 

150 gram mel

150 gram sukker

1 ts vanniljesukker

Som blandes i en bolle

150 gram romtemperert meierisør

Og  to egg røres inn

 

Benytt rundform (24 cm i dia.) som smøres.

Når deigen er hellt oppi, tilsett eplebiter fra 4-5 epler.

Strø over kanel og sukker.

(Vi hadde på litt ekstra med honning)

Hakk mandler og strø over.

 

Stekes på nederste rille-180 grader i 40-45 min

Mange kaker som gjør seg av å stå en dag eller to.

Og denne er ingen untak.

Saftig og god etter førstedagen hvertfall!

Det kan vi alle bekrefte ;-)

Mathea er vel som barn flest, elsker få på seg forkledet å bake!

Elsker slike hjemme-aktiviteter man gjør sammen., og noe helt eget ved å kunne stå på kjøkkenet å se dyrene på beite mens en baker og lager mat. Og ikke minst med sitt eget barn! ♥

At man får hytte/gård`s følelse av å komme hjem etter en hyttetur ser jeg på som positivt :-)

Vi har også laget vimpler, men disse er vi ikke ferdig med ennå.

De fleste som ønsker vimpler kjøper eller syr selv i stoff.

Vi har laget i ark, selvom jeg virkelig burde benyttet symaskinen, nå som jeg er så heldig å ha en sånn fin en!

 

Her er forresten min første...

Fikk den av en eldre dame mamma gikk på vevekurs sammen med da jeg var liten...

Nå står den til pynt på kjøkkenet under et lite bord :-)

Har du sett!

Både støv og lo på den gamle bruksannvisningen...

Jeg som satt igjen med en herlig følelse av å ha skrubbet hele huset!

Vel, ingen er perfekt! ;-)


Og det er jo det den gamle symaskinen er best på om dagen... samle støv.

Har vurdert flere ganger og benytte plassen til noe annet, men har ikke hatt hjerte til å sette den bort ♥

Nåleputen ved siden av er arvegods, og de to er smukke sammen.



*Snur meg og ser bort på symaskinen*

*Knis*  støvet synes ikke herfra--da eksisterer det ikke!

Hvordan alt kommer mer tilsyne på bilder altså!

Vel, bildet  klarte ikke knekke den gode samvitigheten min...

Etter en slik husvak fra topp til tå. (trodde jeg)

Ubeskrivelig deilig med rent hus!

Da kan en virkelig slappe av!

Skal ikke se bort i fra at jeg syr noen vimpler siden, så fine som disse blir.

Er lettere for Mathea å ta del når det er snakk om liming, klipping og pynting.

Og ønsker hele tiden inkludere henne!

 

Som jeg nevnete tidliger går det overraskende fint i overgangen fra enebarn til to barn i flokken.

Det er trossalt litt aldersforskjell, men tiden har ikke vært rett for å få en til før nå.

Vi ønsket ha eget hus og ting tilrettelagt for den lille.

Vi fortalte Mathea tidlig at jeg var gravid.

Til tross for at det er en risikabel tid og ting ofte kan gå galt så tidlig i et svangerskap.

Vi synes det var viktig at hun forstod hvorfor jeg brått var dårlig og hadde lite overskudd...

Ønsket gi henne en forklaring på om/hvis hun følte seg oversett.

Har alltid satt av tid til Mathea, helt alene med bare henne.

Da jeg var gravid leste vi flere barnebøker om å få en lillesøster eller bror.

(hun var også med på ultralyd, -kan jeg fortelle mer om siden)

Vi har alltid samtaler med henne på sangekanten der alt dreier seg om henne, og benyttet i ny og ne aledningen til å ta opp f.eks hvordan hun følte det at det skulle komme en til i fam.

 

Forbredte henne på  -at den lille trenger oppmerksomhet, og tid i ulike situasjoner.

Hvilke behov en baby har, og hvordan Mathea kunne ta del og hjelpe til.

At babyen sikkert synes hennes leker var flotte og ønsket leke med disse siden.

At de må dele.... Og dele ville gjerne Mathea ♥ Til og med -Tutti!

Det var koselig å høre, og har alltid sett at hun har et stort hjerte.

(Så er det at delingen virkelig skal skje, da!)

Vi fortalte henne alltid hvilken uke jeg var i svangerskapet og hva som skjedde i utviklingen.

Hun synes det var veldig stas når babyen i magen kunne oppfate lyder,

og ville synge nattasang og nusse magen hver kveld. ♥

Og det hele ble selvsagt mer virkelighet da jeg kunne dele sparkene i magen med henne ♥

 

Den største utfordringen hittil har vært på sykeuset da Meline var nyfødt og Mathea oppunder taklistene!

Søtt var det!" - Det er den nydligste bybyen jeg har sett i hele mitt liv!" som hun sa.

-Og hvordan hun fortalte, nei, lovte at hun skulle være Verdens beste storesøster!

Hun var veldig opptatt av at Meline lignet på henne og ønsket sammenligne seg selv med henne da hun var nyfødt.

Men storesøster som for ikke lenge siden hadde hatt et sykeusopphold selv,

viste godt hva den røde snoren, festet i take var til!

Hun ville helst dra i den eller løpe på gangen og skaffe hjelp så fort lillesøster så mye som hostet!

Veldig overbeskyttende!

Hun var ganske sår da hun "ikke trengte hente hjelp"

Men forsøkete ha alene tid med henne allerede da...

Vinkle det til at -nå var det kun Mathea, pappa og mamma som kunne se på film fra sykehustv`n alene.

-Nurket er for liten.

-Meline er for liten til å bake, det er det bare oss store som kan.

-Vimpler, ...må man være så stor som deg (, Mathea) for å lage.

 

Vimplene laget i hennsikt til barnebursdag og barnedåp, men kommer bli et fast tradisjon til feiringer.

Veldig koselig med hjemmelaget pynt, en skaper tradisjon og minner til.






To nydelige trøttinger på sofa`n ♥

Og tro det eller ei, en i gardiene også!

De som virkelig kjenner meg, vet historien om da jeg knakk nakken på en undulat i støvsugeren!

Hvordan det gikk til er en annen sak!

(eller var det kanarifugl? Uff, vanskelig å huske når en har en tendens til å samle på dyr!)

...Og så flinke dere er som til stadighet minner meg på det, er det ikke lett å fortrenge at fuglen ble støvsuger-mat!

I dag var det nesten Bambina som gikk i støvsugeren!

Selvom hun er liten hadde det vel ikke vært værre enn snuta, men hedigvis gikk det bra!

He, he! Farlig sport for små hunder å jage støvsugeren!

 

Gleder oss masse til i morgen!

Da skal vi til bestemor (svigemor) på fårikål

sammen med min svigerinne og krøllete søtnosa til tante. Nea!

Det blir så koselig!

 

Fra vugga er den søte baby-bablinga (som såvidt har begynt,) stilnett.

Da benytter jeg annledningen til å ta med lille nuska og snike oss i seng :-)

 

2 kommentarer

Prinetti

25.sep.2010 kl.22:29

sv: Kaka er suksessterte. (eller kake, med gul krem som også noen sier)

Kos dere på fårikål middag :)

pitoresk

01.okt.2010 kl.19:19

Takk, det klarte vi lett! ;-)

Skriv en ny kommentar

hits